Forventer dobling av atomubåter til Norge

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) registrerer at det er økt trafikk av reaktordrevne fartøy og skip med radioaktiv last i norske farvann.

Beredskapsdirektør Astrid Liland sier at den økte aktiviteten har sammenheng med interessen i Nordområdene, kombinert med stadige mer isfrie passasjer mot nordøst og nordvest, som gjør det enklere å seile.

Spesielt med frakt av radioaktiv last og brukt brensel.

Økende

– Vi har to havner i Norge som kan ta imot Natos atomubåter. Det er i Tromsø og Bergen. Antallet slike båter til Norge er sterkt økende, sier Liland til High North News.

Det var en nedgang av disse under pandemien, men det ble en sterk økning i antall anløp i fjor.

– Og vi ser at det blir en fortsatt økning, kanskje så mye som 50 prosent mer.

Følger med

Siden mai 2021 har ni amerikanske og en britisk atomubåt anløpt Grøtsund havn i Tromsø. Alle fra Nato.

DSA følger nøye med på alt av aktivitet, og det er deres jobb å sørge for Norges atomberedskap. Direktoratet har også ansvar for all bruk av stråling og radioaktiv forurensing.

– Det kan selvfølgelig skje noe galt med atomubåtene når de ligger i havn, eller mens de er på seilas i norske farvann, sier Liland.

Kola-halvøya

DSA holder også et øye med russiske atomubåter på Kola-halvøya, noen få mil fra Kirkenes.

Den amerikanske atomubåten USS Washington ved Grøtsund havn like utenfor Tromsø i januar 2022. (Foto: Jonny Karlsen/Forsvaret)

– På Kola-halvøya er det mange atomubåter og det er havnen til de russiske atomisbryterne. Der er også flere lagre med radioaktivt avfall, og det blir transportert ut brukt brensel fra Andreeva-bukta med båt til Atomflot-basen i Murmansk og tog videre til Majak, forklarer Liland.

Andreeva-bukta er den russiske Nordflåtens største lagringsplass for atomavfall fra utrangerte ubåter, og byen Majak har et av de største atomanleggene i Russland, ikke langt fra grensa til Kasakstan.

DSA har beredskapskontorer både i Tromsø og på Svanhovd miljøsenter ikke langt fra russegrensa. Beredskapsenheten på Svanhovd ble opprettet på grunn av nærheten til Russland i 1992.

Langs norskekysten

Hun legger til at det også seiler russiske skip i norske farvann. Både militære fartøy og sivile isbrytere, som seiler ned til St. Petersburg og opp igjen til Murmansk via norskekysten. Dette er aktivitet som er varslet på forhånd av russiske myndigheter.

– Det er jevnlig trafikk av denne type fartøy langs norskekysten, og selv om de er pålagt å seile ganske langt ut kan man ikke si at det aldri vil skje at et skip kommer inn mot land og at det kan komme utslipp over til land i Norge.

Putins våpen

Selv om direktoratet ikke anser Russland som en direkte militær trussel mot Norge, finnes det likevel potensielle trusler i Russlands nukleære aktiviteter, som DSA følger nøye med på.

Blant annet president Vladimir Putins reaktordrevne våpen.

Det var under en pressekonferanse i 2018 at Putin viste fram et atomdrevet kryssermissil -Burevestnikmissilet. Eller «Skyfall», som Nato kaller det.

Ifølge den russiske presidenten skal missilet ha tilnærmet uendelig rekkevidde og kan snike seg unna antiskytssystemene til Nato.

Torpedo

– I tillegg til å være atomdrevet med en reaktor som framdrift, kan den også utstyres med atomvåpenhoder, sier beredskapsdirektøren til High North News.

Russland har også atomdrevne torpedoer som kan skytes ut fra båter.

– Både torpedoene og det nukleærdrevne missilet er våpen som Putin og Russland skryter av, kommenterer Liland.

Testes i Russland

DSA er fullt klar over at disse typer våpensystemer fortsatt er under testing av Russland.

– De er ikke fullt operative ennå, men det er knyttet spenning til om de vil få det til og hva det egentlig vil si. Hva vil dette bety av radioaktiv forurensing dersom det brukes? Men det er veldig lite informasjon som er tilgjengelig fordi dette er militære hemmeligheter, sier Liland.

Godt samarbeid

Hvordan er beredskapen i nord i tilfelle en atomulykke i regionen?

– Vi har målekapasiterer på Svanhovd miljøsenter og på grensa mot Russland via tolletaten, sammen med kontoret i Tromsø. Ellers er det er godt samarbeid med statsforvalter i alle fylker, og samarbeid med lokale ressurser og sivilforsvaret, ikke minst, som også har måleressurser, opplyser Liland.

Rosatomflot nuclear icebreaker base in Murmansk. (Source: Courtesy of Rosatomflot)

Hun sier at systemet er satt opp for å håndtere beredskap i hele Norge, men at det er et ekstra fokus på nordområdene og beredskap på grunn av nærheten til Murmansk og det som foregår der.

Lagt på is

Hva kan du si om atomsamarbeidet med Russland som er lagt på is?

– Opprydningsarbeidet, spesielt i Andreeva-bukta, var godt i gang da krigen brøt ut og samarbeidet ble lagt på is. Så vidt vi vet fortsetter oppryddingen av gammelt, brukt brensel derfra som planlagt. Men i forhold til samarbeid med Russland, har vi ikke det lengre. Med unntak av tidlig varsling ved atomulykker, sier beredskapsdirektøren.

Den siste varslingsøvelsen med Russland fant sted i desember i fjor. Og da fungerte varslingssystemene som de skulle.

– Så akkurat på varslingssiden opprettholder vi samarbeidet, men ellers er det dessverre lagt på is.